Nå har det vært lenge siden den siste innlegg fra meg var publisert. Så er det litt vanskelig å komme inn gang igjen, men så må jeg gjøre som Nike reklamen sier og “Just Do It.”
Mye har skjedd i de siste måneder.
Vi har flyttet inn i vårt eget hus
Jeg har begynte å jobbe to dager i uken i Høvik hos Doktor Barnegod (www.doktorbarnegod.no)
Eldste jenta vår har begynte på skolen
Jeg og en venninne har tatt over barneidrett i lokalsamfunnet vårt sånn at han som driver det vanligvis kan ta en liten pause
Jeg har vært i Roma på kurs
Og om noen uker reiser vi til Australia for å feire jul!
Så dette er alle grunnene til hvorfor det har vært vanskelig å finne tid og ting til å skrive om.
Nå som Jul nærmer seg, så kan det være litt hyggelig å skrive litt igjen. Og kanskje dere har lyst å vite hvordan det er å oppleve Jul i varmt vær “Down Under”. Det er en ting som er rart for de som har ikke opplevde det før og istedenfor snø og ski har vi sol og vann!
Jeg har
begynte å faste to dager i uka. Mannen min har gjort det i flere år nå, men jeg
trodde at jeg aldri kom til å klare det. Jeg elsker frokost, og kan jeg bli
“hangry” om jeg går en stund uten mat, men etter at jeg begynte å lære litt mer
om det, turte jeg å prøve.
Jeg
husker godt min første faste. Det var søndag til mandag. Jeg spiste
søndagsmiddag med familien min, men det ble ingen kveldsmat. Den kvelden var
hodet mitt helt opptatt av å tenke på mat. Neste dag var det ganske lett å stå
opp, jeg hadde bedre tid og klarte å gjøre litt morgenyoga før jeg dro til
Oslo. Det var da jeg kom til Oslo S at jeg kjente det mest, for min vanlige
morgenrutine er å kjøpe meg en kaffelatte før jeg tar toget videre til Høvik,
men denne dagen måtte jeg bare vente, uten kaffe og med en tom mage! Jeg ble
ganske kaffetørst og magen min rumlet. Resten av dagen var ganske tøff og jeg
gledet meg til det første måltidet etter 16 timer uten mat. Det smakte så godt!
😉
Nå går
det lettere og lettere. I forrige uke klarte jeg 18 timer, og jeg følte meg så
frisk. Jeg får mer energi, føler meg lettere (lighter) i kroppen min, og magen
er behagelig, selv om det blir litt rumling av og til.
Jeg
begynte med fasting for min egen helses skyld, for forskning har vist at det er
flere fordeler ved Intermittent Fasting (IF)[1].
Noen fordeler inkludere:[2]
Beskytter
neuroner mot stress
Stimulerer
produksjon av antioxidant og enzymer
Vektreduksjon
Bedre
hjerte og bedre helse
Bedre
humør
Det er
flere forskjellige måter å faste på, men det er ikke for alle. Det er viktig å
lære så mye som mulig før du begynner. Det jeg bruker nå er 5:2 regelen, hvor
jeg spiser vanlig fem dager i uken og faster i to dager. Det som fungerer best
for meg er å begynne med fasting etter middag eller kveldsmat og fortsette til
lunsj dagen etter. Jeg er ganske fleksible, for eksempel noen dager blir det
fra kl.22-kl.16 neste dag, mens andre dager blir det fra kl.20-kl.12/14. Den
viktigste er å finne ut hva som passer best for deg og gjøre det jevnlig! For
meg er det viktig at jeg trives selv om det kan være litt vanskelig av og til.
[1]
Martin. B., Mattson.M.P., Maudsley.S., Caloric restriction and intermittent
fasting: Two potential diets for successful brain aging, Aging Research
Reviews, Vol 5, Issue 3, Aug 2006, 332-353
[2]
Horne.B.D., Muhlestein J.B., Anderson J.L., Health effects of intermittent fasting:
hormesis or harm? A systematic review, The American Journal of Clinical
Nutrition, Vol 102, Issue 2, 1 Aug 2015, 464-470, https://doi.org/10.3945/ajcn.115.109553
Som en barne-kiropraktor, jeg har flest babyer som pasienter,og de kommer på grunn av gråting, urolighet, ammeproblemer, dårlig søvn eller fordide har en favoritt side som de snur hodet til. Jeg føler meg veldig heldig ogtrives med å hjelpe de små. Derimot er det ikke alltid lett å jobbe med de somkan ikke snakke, og ofte må spise under behandlingstimen, men det er bare småutfordringer i forhold til gleden det gir å hjelpe disse familiene.
Selv om det ikke alltid er lett, vet alle foreldrene at deter viktig at barn får nok tid mageliggende når de er våkne. Ofte ser jeg pasienter som har en del av hodetsom blir flatt, har en «favoritt side» og har svært dårlig hodekontroll. Dettekan påvirke amming, bæring, søvn og urolighet. En del av min jobb er å forklarehvorfor «Tummy Time» er så viktig.
Babyer trenger aktiv tid i mageliggende mens foreldre ersammen med de flere ganger om dagen[i]. Det hjelper dem med å bygge sterke muskler i skuldreog nakke, og utvikler også kurvene i ryggen deres. Det mange ikke vet er at detogså hjelper med motorisk utvikling,[ii] og motorisk utvikling hjelper å drivekognitiv utvikling. Viktige steg i motorisk utvikling inkluderer rulling,sitting, krabbing og å reise seg til å stå[iii],og det er viktig at dette skjer innen en hvis tidsramme. Det hjelper også som forebygging og behandlingav plagiocephaly – flatt hodet [iv].
I begynnelsen når de er så små kan de ligge oppå foreldrene,og få litt tid i mageliggende ved hvert bleieskift. Etter noen uker er detviktig å introdusere mer aktiv tid på magen hvor de kan ligge og samhandle medforeldrene. Det kan være utfordrende når de liker ikke det, men ofte er det en grunntil det og det kan være at de har ubehag et sted. Det er viktig å ikke gi opp,men heller prøve å finne ut hvorfor, og her kan en terapeut som er utdannet ibehandling barn kan være hjelpsom.
Vi vil alle det beste for barna våre, så fortsett med tid på magen og se utviklingen blomstre!
[ii] Kennedy. E., Majnemer. A., Farmer.J-P., Barr. R.G., Platt. R.W., Motor Developmetn of Infants with PositionalPlagiocephaly, Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 29:3,222-235,
[iii] Ming Wen. L., Baur. L.A., Simpson.J.M., Effectiveness og an Early Intervention on infant Feeding Practices and“Tummy Time”: A Randomised Controlled Trial, JAMA Pediatrics, Aug 2011
[iv] VanVlimmeren. L.A., van der Graaf. Y., Boere-Boonekamp. M.M., L’Hoir. M.p:,Helders. P.J.M., Engelbert.R.H.H., Risk Factors for Deformational Plagiocephaly at birth and at 7 Weeks ofAge: A Prospective Cohort Study, Pediatrics, Feb 2007, Vol 119/Issue2
Vi bor på
et lite tettsted mellom to byer her i Norge. Mannen min er herfra, og nå skal
jentene vår også vokse opp her. Vi har en stor elv foran huset og en skog rett
bak oss, og det er så fint. Men det er samfunnet her som gir meg mest. Det er
her jeg har flest venninner, og det er her jeg føler meg trygg.
Jeg
svømmer i elven og løper i skogen, og i tillegg trener jeg på tirsdager med
flere fine jenter i gymsalen på den lokale skolen. For flere år siden begynte
noen av jentene å trene jevnlig hver tirsdag, og for det mest spilte de
innebandy. Når jeg spilte var det morsomt, og en bra måte å bevege seg samtidig
som vi hadde det sosialt. Men innebandy er ikke for alle.
På
slutten av 2018 ble jeg spurte om jeg ville ta en treningsøkt, for flere vil
gjøre mer enn innebandy. Så, siden november etter at barna våre har gått hjem
fra skolen og lagt seg, har vi overtatt gymsalen for å bli svette og sterke, og
i tillegg sosiale!
For meg
er det ingen stress å ordne det, for jeg trives veldig godt og jeg får selv mye
energi og motivasjon tilbake. Det er bedre å trene sammen, enn å trene alene i
en kald kjeller.
Nå som jeg jobber med barnelege Annette Resch hos Doktor Barnegod, har jeg opplevd en øking i baby pasienter. Det er spennende å jobbe med de som er så små, og av og til er det litt krevende og utfordrende. For det meste er det veldig givende.
Grunnet pasient gruppen jeg har, ser jeg flere og flere som har melkeprotein intoleranser. Det kan være ganske utfordrende for mødre fordi de må kutte ut alle melkeprodukter fra kostholdet sitt. Dette betyr også at de må finne alternativer til kumelk!
For de
som tåler nøtter, så kan mandelmelk være et smakfullt og næringsrikt alternativ,
og å lage det selv er ganske lett. Alt du trenger er mandler, dadler og vann!
Ta cirka en kopp mandler og sett dem i en skål med vann på kvelden.
La dem være, og gå legg deg i senga di og sov godt 😉 Når du våkner, så er mandlene klare! Tøm utvannet og sett mandlene i en blender med tre til seks dadler, avhengig av hvor søt du vil ha melken.
Kjør blenderen i omtrent 3 minutter. Tøm ut nøtteblanding i en nøtte-pose eller osteklut som ligger i en større bolle. Sil melken gjennom kluten/posen, og klem godt for å få ut resten av melken.
Nå kan du kose deg med fersk, søt, laktosefri melk! Resten kan du sette i en flaske, som kan stå i kjøleskapet i to til tre dager.
Vær så god, jeg håper det hjelper alle de som trenger et alternativ til kumelk.
På lørdag feiret vi 40-års dagen min! Jeg hadde invitert mange av mine nærmeste norske venner og familie til en stor fest. Alle unntatt svigerforeldre mine var invitert, for noen måtte jo være hjemme og passe på jentene våre. For meg var det en perfekt anledning til å ha (nesten) alle som har bidratt til å få meg til å føle meg hjemme her i Norge, og som har bidratt til å gjøre det lettere å bo her.
Tema for festen var svart/hvit, så folk måtte enten pynte seg, eller kle seg ute i svart, hvit, eller begge deler. Selv hadde jeg på meg en langt fint skjørt, og en sort blondetopp. Det var en god anledning for meg å kunne komme meg ut av den rosa jobbe-buksen min, og føle meg veldig pyntet og kvinnelig 😉
Vi serverte deilig Tapas mat, som var laget av eieren av Cafe Cicignon i Fredrikstad. Disse kan jeg anbefale på det sterkeste, for hun er så flink til å lage småretter, og alle på festen var kjempemette og veldig fornøyde! Jeg var også så heldig å ha en bestevenninne som laget en superfin bursdagskake i sort/hvitt tema, og den var såå deilig.
Selv om mange av de som deltok på festen ikke kjente hverandre fra før, så ble det en livlig fest, med masse prat og latter. Vi koste oss med gode samtaler og folk ble kjent med hverandre i løpet av kvelden. I tillegg hadde vi quiz, med en blanding av spørsmål om meg, 1978, Australia og Norge. Det var utrolig morsomt for meg å se hvem som kjenner meg best 😉 I tillegg hadde vi en Tony Robbins style firewalk, som gikk på Lego i stedet for glødende kull. Det var nok litt for lett, så neste gang må vi ha mye mer Lego (eller eventuelt glødende kull). Vi avsluttet festen med dansing.
Jeg føler meg veldig takknemlig for alle de gode vennskapene jeg har fått her i Norge de siste fem årene. Å flytte til et helt nytt sted, på andre siden av jordkloden, er ikke lett, men takket være familien min og vennene mine, har dette blitt veldig bra. Jeg er heldig som har mange forskjellige venner, som på hver sin måte bidrar til mitt liv i Norge.
I går ble jeg skikkelig frustrert over oppussingsprosjektet vårt! Da vi startet med prosjektet, var planen at vi skulle flytte inn i det nye huset vårt før påske. Men så har prosjektet trukket ut i tid, på nytt og på nytt, og nå har innflytningsdatoen flyttet seg til slutten av mai. Selv om vi jobber nesten hver eneste dag, er det ikke nok for å komme i april. Vi har kommet veldig lang, men ikke nok til å flytte inn ennå. Det er veldig frustrerende å bli så nærme målet, men allikevel ikke helt i mål. I tillegg er det veldig frustrerende å være borte fra jentene våre hver eneste helg, og det er ekstremt frustrerende å betale husleie for to hus i flere måneder. Men uansett – såå mye spennende har skjedd, og huset vårt kommer til å bli veldig fint til slutt.
Da vi kjøpte huset i oktober var vi ikke helt forberedt for hva som skulle komme, men vi hadde mange gode ideer og masse entusiasme. Det har vært gøy å rive ned de gamle delene av huset, og ser hvordan det har endret seg med det nye. Dessuten jobber mannen min og jeg veldig bra sammen, og har opplevd forholdet vår på en helt ny måte. Forrige helg bygget vi garderobe sammen, og vi hjalp hverandre å finne løsninger da vi støtte på utfordringer. Det er gøy å se at vi har et sterkt og godt forhold, selv under press.
For et gammelt hus er verken rett og lett! Nei, tvert imot – dette huset er skjevt overalt. I alle rommene har vi måtte vi bygge litt ekstra i veggene, takene eller gulvene før vi har kunnet fortsette, men samtidig har vi fått mye ny læring på grunn av det.
Det er så flott å se alle endringene og samtidig huske hvordan det så ut før vi begynte, og å tenke på at vi har gjort så mye av det selv, med hjelp fra noe veldig dyktige og kloke mennesker. Uten den hjelpen hadde vi ikke klart å komme i mål før til neste år 😉 Vi er uendelig takknemlig for hjelpen vi har fått.
Jentene vår har vært veldig tålmodige, men nå er også de veldig klare for å flytte inn i det nye huset vårt, og være mer sammen med oss igjen. De har heldigvis hatt det veldig fint hos bestemor, bestefar, tante og gode venner mens vi har bygget hus, og det er vi veldig takknemlige for. Jeg har fått ro i sjelen fordi jeg vet at jentene mine har hatt det bra og gøy sammen med «barnevaktene». Forrige helg var de på stranden med venner, og hadde det skikkelig gøy og kom hjem etter middag og var kjempetrøtte!
Alt i alt har dette prosjektet vært krevende, men spennende og lærerikt. Og vi kommer alle styrket og lykkelige ut av det.
Nå er det bare noen uker til, så kryss fingrende! Vi gleder oss masse til å flytte inn i vårt nye gamle hus.
Undertaking a complete house renovation is not to be taken lightly. We are now well over halfway, but we still have so much to do. There are so many different things going on at the same time, and this means long days at work for my husband and then late nights at the house. It also means weekends are taken up with building, sanding and painting.
But it is not just him! I join him as much as I can on the weekends, and during the week when I am not at work, I try to use my free time to achieve as much as I can at the house. Even though at times it feels as though it will never end, it is also a good feeling to know that we are working on a house that will soon be a home for our family.
It also feels good to work hard and use my body differently. Last weekend I sanded the walls and roof of our bedroom! This was tough work, and numerous times the others working in the house could hear swearwords coming from the room, but the job had to be done, and I was the one to do it! Working alone like this give me plenty of time to think, and it made me think of my mum! Growing up my mum was very hands on, she still is. She was out with my dad collecting wood, she was the one to mow the lawns (ours and my grandparents), she would paint the rooms of the house if they needed it, she was not one to shy away from manual labour. So, for me, having her as a strong role model makes it natural that manual labour is something that women can do too.
As we have had numerous people come and help us out with working on our house, I have come to realise that not all women have the same role model in this way that I have had, and that is ok. For me, Mum made it natural to see women doing things around the house, so in my mind, why wouldn´t I be helping out in the process of renovating our home? In these alone moments of undertaking projects, I become filled with gratitude, gratitude to my Mum.
Da vi først så det nye huset vårt, så visste vi at dette ville bli et stort prosjekt, med mange store beslutninger i løpet av kort tid. Og den aller største beslutningen var: «Klarer vi, eller vil vi, ta på oss et så stort prosjekt?”
Vi bestemte oss for at: «ja, dette vil vi, og dette klarer vi!»
Og nå er vi midt i dette store prosjektet, og vi har valgt, bestilt og satt inn kjøkkenet, malt de fleste veggene i den første etasjen, satt opp et tak i to rom, og byttet ut noe vinduer. I tillegg har vi endelig valgt, og bestilt servant til badene – , men likevel har vi fortsatt mange nye beslutninger og valg som skal tas.
Little miss is happy with her new kitchen!
Nå setter vi fullt fokus på lister, vinduskarmer, fliser og farger til soverommet vårt i tiden fremover. Å se at huset vårt tar form og begynner å ligne mer og mer på det drømmehjemmet vi så for oss, er veldig spennene og morsomt. Vi får så mye energi på å jobbe sammen mot et felles mål og komme nærmere og nærmere slutten på vårt største prosjekt hittil i livene våre. Alt er en prosess for å finne og gjennomføre de løsningene som vi mener passer best for oss og våre behov. Selvfølgelig kan vi bytter farger i ettertid, dersom det skulle vise seg at det ikke ble slik vi forestilte oss, men det er viktig at vi i så stor grad som mulig kan ta rett beslutninger nå, så slipper vi å bruke enda mer tid på maling og snekring når vi har flyttet inn.
For det meste er mannen min og jeg i enig i det meste, men ikke alltid 😉 Heldigvis har vi ikke havnet i krangler med hverandre, eller hatt så forskjellige meninger at vi ikke har kunnet finne løsninger. Vi er egentlig veldig godt fornøyd med samarbeidet som «snekkere», «malere», «interiørarkitekter» og «stylister». Vi er et bra team!
Vi håper nå at vi endelig har kommet halvveis til målet, fordi det tar mye tid, fremkaller mye stress, og koster mye penger å bygge hus. Både jobbingen på huset og våre vanlige jobber i tillegg, gjør at vi ikke ser så mye til hverandre akkurat nå heller.
We decided to go with the Yoga colour to match the Macchiato!
Men vi jobber på, og gleder oss masse til å komme på plass i huset vårt og kunne ha mer tid sammen igjen snart. Det blir jo veldig bra til slutt. Jeg gleder meg til å vise dere bilder av det ferdige prosjektet vårt!
I forrige uke fikk jeg endelig muligheten til å dra på en Spinning Babies workshop i Oslo. Jeg har hatt lyst å lære meg mer om dette i flere år nå, men det tok bare litt tid å få prioritert å delta. Så hvorfor var jeg så interessert i dette?
Spinning babies lærer jordmødre, Doulas og bodyworkers som kiropraktorer, fysioterapeuter, og manuelle terapeuter om hvordan de kan hjelpe gravide kvinner å bli mer balansert i kroppen sin. Når kroppene til blivende mødre blir balansert, blir det mer plass til babyen inne i magen – mer plass til å bevege seg! Og bevegelighet fremmer som kjent utvikling og vekst.
Jeg hadde to inspirerende og spennende dager med flotte kvinner fra hele Norge, og i tillegg Hellas. Vi lærte forskjellige måter og stillinger som vi kan bruke for å hjelpe kvinner under svangerskap og fødsel, slik at de kan føle seg mer komfortable og balanserte.
Jeg lærte veldig mye de to dagene, inkludert mye små tipps som jeg kan videreformidle til mine pasienter. Så nå jeg gleder meg til å behandle mange gravide kvinner slik at de kan ha størst mulighet for en hyggelig fødsel for både seg selv og babyen deres.
Karen Granlund 